Meg og Felicia

I dag fikk jeg være med mamma og hesten hennes på ridetur! Det var lenge siden sist. Jeg fikk være med hver gang hun re på tur i sommer, men det var fordi Felicia, hesten, sto på Hønefoss da, og der var det masse skog uten hverken mennesker eller biler. Bare en og anne elg og rev!!!! Nå bor jo Felicia i Lommedalen, og for å komme ut i skogen der, må mamma ri på en vei. Og dere vet, hun er jo så redd for biler og slikt, så jeg har ikke fått vært med noe særlig. Men altså endelig, i dag fikk jeg være

med! Det er nok en liten overdrivelse å påstå at jeg og Felicia er kjempegode venner, men vi er ihvertfall ikke uvenner. Jeg på min side synes hun er litt stor (og litt skummel)... Hun er jo faktisk så stor at mamma kan sitte på ryggen hennes! Felicia synes muligens jeg er litt virrete og vanskelig å holde styr på, men så lenge jeg ikke løper i beina på henne er hun jo bare snill. Og jeg tørr jo ikke løpe i beina på henne, så den saken er jo grei!! Med andre ord, vi er greie å ha med på tur sammen. Vi er jo så snille begge to vettu :) Mamma er så stolt av oss atte! Også sier mamma at vi er opprinnelig skapt for å gå på tur sammen... Vet ikke helt hva hun mener med det, men hun har nevnt noe med at vi er arabere begge to? Jeg ser ikke helt likeheten mellom oss jeg, så den får mamma stå for!