mandag 27. september 2010

Valpene er blitt 7 uker

Og nå ser de snart ut som om de kan bli salukier også. Jeg var i tvil lenge, men når jeg tenker meg om så var det sånn med Egil også. Han så også veldig rar ut til å begynne med. Han ble ihvertfall en saluki, så da får jeg stole på at disse blir det også.
Til helga skal visst en av dem komme og bo hos meg. Jeg er litt spent på hvem av dem det blir, for mamma virker ikke helt sikker enda. Håper hun får bestemt seg før helga da!
Ellers så er formen min ganske ok. Jeg kjenner meg ikke akkurat klar for LC-banen ennå, men jeg føler meg stadig bedre. Hadde jeg enda fått litt mer mat, så kanskje jeg hadde blitt bedre litt fortere også... Prøver ihvertfall overbevise mutter'n om det, men hun er sta... Sukk...

Astra og Leo

"Jeg skal ta deg, din whippet!" - Ella

Pepper syntes det var best på armen til Eva :-)

Cayenne, som syntes det var mye bedre å ligge på bordet enn å stå!

Draco sitter og pønsker ut neste trekk...

Chili, lille ville gale!

Caesar som sporhund?!

Astra, en kommende stjerne?!

Oj, denne var spennende! Astra og Ella

Hele gjengen på ett brett!

torsdag 23. september 2010

Medisin medisin medisin med det samme

Det er ingen spøk å være syk! Først og frems får jeg alt for lite mat! Og da mener jeg ALDELES for lite, ikke bare litt for lite. Jeg får mat fem ganger om dagen, men hva hjelper vel det når det bare er blittelitt hver gang?! Heldigvis er det "skikkelig" mat jeg får. Boksmat. Visstnok bra for slike syke salukier som meg. Mamma synes det lukter kattemat... Jeg synes det lukter godt! Om jeg bare kunne fått litt mer... Og oppi maten, gjemmer mutter'n alltid en eller annen eller flere medisiner. Vanligvis bruker jeg være veldig dyktig på å sortere ut alt som heter tabletter, men akkurat nå er jeg så sulten, at alt forsvinner ned i sluket. Har ikke tid til å sortere. Og kanskje det er litt mat i disse medisinene også, som gjør meg littegranne mettere, hvem vet?!

søndag 19. september 2010

Valpene gror, og jeg gror...

Hei alle sammen! I'm back! Skremte dere der tenker jeg! Ble faktisk litt skremt selv må jeg innrømme... Var ikke noe godt altså, med kalkunbein i halsen. Anbefales IKKE. Har vært helt i en døs ei stund nå, men begynner å komme meg. Nå er jeg mest sulten og sliten, og det klør og er ekkelt flere steder. Nesten hele kroppen kjennes det ut som. Mamma sier det kommer til å gå over snart. Håper det. Det eneste positive er at jeg får mat mange ganger om dagen! Men hva hjelper vel det, når jeg bare får bitte-litt hver gang... Grrr... Ikke får jeg masa til meg go'biter heller. Skjønner ikke hva som har skjedd med de folka her. Blitt skikkelig kjipe. De sier at jeg aldri får go'biter igjen, noen gang! Hørt på makan!! Detta blir et trist liv... Men mamma har lova meg at det blir mer mat etterhvert, det er da enda noe.
Mens jeg vandrer rundt her i sykehus-kjortelen min, så har mutter'n vært i Drammen og hilst på valper igjen. Jeg syntes det lukta veldig spesielt av henne da hun kom hjem igjen skjønner dere, valpelukt. Snedige greier. Er visst ikke lenge før en av dem kommer hit og skal bo hos meg. Lurer på hvem det blir, mutter'n har visst ikke bestemt seg enda. På bildene er de 6 uker gamle. Rare småtroll!

Draco - grizzle gutt

Leo - grizzle gutt

Pepper - black/silver gutt

Chili - fawn gutt

Caesar - creme/grizzle gutt

Astra - grizzle jente

Cayenne - rød fawn jente

Ella - creme jente

lørdag 18. september 2010

Innhenta av fortida, del 2

Først og fremst, og viktigst av alt; Fant er hjemme igjen! Og formen er etter forholdene helt upåklagelig. Han er så absolutt ved godt mot, og min dårlige samvittighet for å la han gå gjennom et slikt tøft inngrep med påfølgende smerter og rehabilitering, er litt bedre. Denne gutten VIL leve, og det har han vel igrunn bevist gang på gang. Akkurat i skrivende stund ligger han på et teppe midt på gulvet, for der var det nemlig sol :-) Livsnyter!
Så, i korte trekk hva som har skjedd. Han fikk en kalkunstrupe, og en beinbit satte seg fast i spiserøret hans, ganske langt nede. Vi dro til Oslo Dyreklinikk hvor de gjorde en gastroskopi, eller hva det heter. Går ned i halsen med kamera. De fant beinbiten, men fikk den ikke løs! Så veterinæren kom ganske fortvila ut til meg og sa at eneste mulighet for å få den ut var å åpne og gå inn gjennom buken og brystet. Jeg tror hun var oppriktig lei seg, for de husker nok Egil... Det var samme veterinær som tok imot han første gang han kom dit. Jeg husker ikke helt hva jeg sa, men jeg tror de skjønte budskapet. "Hva som helst for å redde den hunden!". Det ble noen lange timer å vente... De begynte gastroskopien ca kl 4, og klokka ble nesten 11 før de var ferdige på operasjonssalen. Kirurgen kom til slutt ut og ga meg en oppsummering. De hadde fått løs biten. Den hadde sittet fast i en innsnevring på spiserøret, og det var grunnen til at de ikke hadde fått den løs i første forsøk. Det var dessverre store skader på spiserøret, men de hadde ikke kunnet påvise noen hull. Det var sårdannelser, som kunne skape hull hvis det gikk betennelse i dem osv, men der og da ingen hull. Hadde det vært hull, hadde det ikke vært mer å gjøre... I tillegg var mellomgulvet røket på nytt. Dette fordi det var svakt fra før, pga den gamle skaden, og fordi det ligger i et veldig vanskelig område, akkurat der spiserøret og den store blodåra går tilbake til hjertet. Det er veldig vanskelig å sy der, for å få det helt tett, for "man kan ikke sette et sting i blodåra, så hva skal man sy i da?!". De hadde gjort så godt de kunne, og nå var det igrunn bare å krysse fingre. Ryker det en tredje gang, så er det ikke mer å gjøre. Det er ikke mer å sy i der... Og en siste ting, de måtte fjerne milten. Kirurgen så at den var unormal med en gang han åpnet, men siden inngrepet i seg selv var såpass krevende, vurderte han det dit at han ville la den være. Når de var ferdige med alt det andre, så de imidlertid at den hadde begynt å blø, så da turte de ikke annet enn å fjerne den likevel. Så, et skadet spiserør, et skjørt mellomgulv og en milt mindre... Stakkars Fant! Han var på Oslo Dyreklinikk fra fredag til torsdag (til lommebokas store fortvilelse), og det var fantastisk deilig å kunne hente han hjem igjen. Han var i langt bedre form enn jeg hadde sett for meg. Blank i øya og sliten, men ved utrolig godt mot! Og såååå glad for å se oss, ble sitt gamle, fjasete jeg med èn gang!
Så nå har vi fulldags jobb med å holde styr på medisiner og mat-tider... Og han skal jo også ha sin rasjon med kos, må vite ;-)

mandag 13. september 2010

Innhenta av fortida, del 1

For alle som lurer på hva som skjer med Fant; i store trekk er vi blitt innhenta av fortida... Jeg har alltid vært forberedt på at det kunne skje, men ettersom årene har gått, har tanken blitt stadig fjernere. Og at det kunne skje nå, på værst mulig tidpunkt, var overhode ikke i mine tanker. Jeg legger ut en mail jeg sendte til "heldige utvalgte" da Fant ble syk, lørdag 28. oktober 2006. Mailen er sendt noen dager senere, onsdag 1. november. Bildet er fra 2006. Mer om tilstanden pr dags dato kommer litt senere, håper jeg.


Noe av det værste som kunne skje meg skjedde på lørdag. Fant ble syk! Han var helt fin da vi skulle ut og lufte oss på morgenen, men vi hadde ikke gått langt før han måtte spy. Kom ikke noe særlig, var mest at han brøt seg. Etter at dette skjedde var det som å slå på en bryter, Fant ble helt slapp og rar. Han bruker å gå foran meg og gjerne hoppe og sprette litt, men nå tuslet han bare etter meg... Slapp han i parken rett nedi gata her, han bruker å få løpe der hver dag, men han bare satte seg ned, viste ingen interesse for noe... Så vi gikk hjem. Utpå ettermiddagen/kvelden begynte han å få hyppige brekninger, og han ville bæsje men det kom aldri noe. Så da var det bare å ringe dyrlegen.
Dyrlegen mente at han måtte ha spist noe som hadde satt seg fast i systemet, og tok røntgen. Bildet viste ingenting, men tøy o.l kommer ikke fram på et vanlig røntgenbilde, så han fikk kontrastvæske for å kunne se eventuelle fremmedlegemer. Denne tar det en stund før kommer ned i tarmen, så vi dro hjem. Han fikk drypp, for han hadde ikke fått i seg noe vann på hele dagen. Han var veldig utilpass, fant ingen god liggestilling og var generelt veldig dårlig. Fortsatte bl.a å spy hele kvelden. Ville ikke ligge alene i buret sitt heller, pep og virket redd. Så han fikk ligge på soverommet!
Tilstanden var uforandra søndag morgen, men spydde ihvertfall ikke mer. Dyrlegen tok nytt bilde, og det viste seg at kontrastvæska fremdeles lå i magesekken... Den skal normalt gå ut i tarmen i løpet av to timer, maks fire. Så han ville åpne for å se om noe lå der og stengte til. Han advarte oss og sa at å legge en hund i narkose alltid vil være forbundet med en viss risiko, men sa også at Fant mest sannsynlig ville dø om han ikke opererte også. Så det var jo ikke noe valg! Ga Fant en skikkelig go klem og dro hjem med fingrene kryssa. Det var helt jævelig. Er alt for glad i den hunde, var så redd... Gren og gren...

Det gikk flere timer før dyrlegen ringte. Og det han sa gjorde ikke situasjonen bedre... Det viste seg at det slett ikke var noe fremmedlegeme der, men at levera og magesekken hadde blitt dratt opp i brysthulen gjennom en revne i mellomgulvet. Mellomgulvsbrokk! En sjelden diagnose på hunder. Og en meget krevende og farlig operasjon. Da de går inn i brystet vil hunden slutte å puste, og må ha kunstig åndedrett. Fant døde nesten to ganger på operasjonsbordet... Ordrett hva dyrlegen sa var: "Hunden din lever, MEN...". Han hadde absolutt ikke tro på at det skulle gå bra. Tilstanden var stabil men kritisk. Dette gjorde en vond dag værre... Jeg hadde så vondt inni meg. Trodde jeg skulle få ha Fant i minst 10 år til... Tanken på å få han hjem i ei urne var helt uutholdelig.
Timene gikk før det kom ny telefon. Dette var jo et godt tegn, så lenge de ikke ringte var han jo fremdeles i live! Neste telefon var litt mer beroligende. Det så ut som han var over det værste, og han var våken etter narkosen. Men selvfølgelig var det et hav av komplikasjoner som kunne oppstå... Han ble på klinikken til overvåking over natta.
Mandag morgen drøyde det også før de ringte, så jeg tok det som et godt tegn! Beskjeden var oppløftende, han var bedre. Men hadde fått en infeksjon i nesehulen... Dette kommer av at når de setter magen på plass under operasjonen vil det komme en refluks av magesyre og væske fra magesekken opp gjennom spiserøret. I værste fall kan det komme ned i lungene. I beste fall kommer det vel ut gjennom munnen. Fant fikk det ut gjennom nesa. Dette skaper en infeksjon, pga masse bakterier ol som ikke hører hjemme i nesa. Han gikk på intensiv antibiotikakur, med doble doser. Dette ble gitt med sprøyter, derfor ble han på klinikken også natt til tirsdag. Vi besøkte han to ganger på mandag, på morran og på kvelden for å si go'natt :) Var så glad for å få se han i livet...

I går kveld kom han hjem! Han har veldig pustevansker pga infeksjonen, og det gurgler og høres helt forferdelig ut. I natt bråvåkna jeg klokka tre og hørte ingen lyder, så måtte sjekke om han levde... Blir nok litt overbeskyttende og unødvendig urolig, men tross alt, min kjære hund døde nesten fra meg, så er vel ikke unatrulig å være litt redd! Nå blir det absolutt ro i to-tre uker, for at mellomgulvet og magen og generelt innvollene skal få gro. Infeksjonen i nesa kan også ta lang tid, 2-3 uker. Men dyrlegen sa i går at han var optimist!! Og jeg tror jobben hans er å være pessimist, så da har jeg god tro!
Så er det jo et økonomisk aspekt også ved en slik sak... Og dumme Fanten som klarte å bli dårlig på en lørdag... Det blir ikke akkurat billigere med helgetillegg til dyrlege og narkoselege og overvåking! Heldigvis er han forsikra, og dyrlegen sier at dette helt klart er en forsikringssak. Mellomgulvsbrokk kan nemlig være medfødt, men i dette tilfelle har det oppstått pga en skade. Ingen skjønner noe av hva Fant har drevet med for å få en slik skade, oppstår gjerne i forbindelse med en påkjørsel. Men Fant har aldri blitt påkjørt... Men nå er Fant en saluki, som springer veldig fort! Han kan lett ha kræsjet med noe i stor fart. Dyrlegen sier at dette er reelt. Uansett blir det ikke gratis... Blir totalt mellom 20 og 30 tusen... Har egenandel på 1200kr og 20% utover det. MEN HAN ER VERDT DET!!!!!
Så nå får vi leve med litt pusteproblemer og angst for at såret skal gå opp igjen i noen uker, så satser vi på at det ordner seg med tiden!
For mange av dere var sikkert dette en laaaang og kjedelig mail, men for meg var det veldig godt å få dele historien med noen! Nå vet dere ALT ;) Og fortsett med å krysse fingrer!!
Mange klemmer fra Bente og voffs fra Fant!

tirsdag 7. september 2010

Enda flere valpebilder...

Hum, sko?! Smaker det godt kanskje?!

Hæ, hva er det du sier, er ikke maten bra nok?!

Er glad i deg jeg mamma :-)

Hum, skal lure på hva som skjer om jeg tygger litt her?!

Oi oi oi, grus... Uæææ, kan man gå på det da?!

Pst... Vet du hva tante Tinka?!

Legger meg her jeg, trives i høyden!

Men søster'n, du kan da ikke sove der nede i sprekken??!

Man blir trøtt av å ha besøk...

Veldig trøtt!

Zzzzzzz......


søndag 5. september 2010

Valpene blir stadig større

Her er noen bilder fra i dag. Vet ikke helt hva jeg synes de ser ut som nå. Ikke rotter lengre, men ikke saluki heller... Mamma vet ikke hvem hun vil ha sier hun. Jeg vil helst ikke ha noen av dem, når de er så små. Bedre når de blir litt større, og da snakker vi flere måneder større, ikke bare fire uker til større! Hum, er litt usikker selv jeg, på hvem jeg vil ha i hus. Hva tror dere?!

Draco og Leo

Pepper, Chili og Caesar

Astra, Ella og Cayenne

fredag 3. september 2010

Kajsa!

Jaha, nytt besøk! Fint det altså, bortsett fra at jeg er så trøtt akkurat i kveld, at jeg ikke orker underholde henne... Dessuten fikk jeg så vondt i bene mitt i dag. Var på tur med søster Tia, Isis, Dille og Kajsa, og jeg fikk løpe litt sammen med småjentene. Og så plutselig ble det bare vondt. Helt ut av det blå. Jeg løp ikke en gang akkurat da, jeg skulle bare gå bort til Dille og snakke med henne. Men men, for å se det positive i det, jeg slipper ihvertfall løpe i ringen på Salukispesialen i mårra! Mamma sier jeg må være med uansett, og det var jo en strek i regninga, men men. Jo mer jeg slipper unna med, jo bedre er det jo :-)
Og Kajsa, tror hun er litt trøtt også, hvis hun bare kjenner godt etter. Og hun har allerede funnet seg godt til rette, i sofa'n selvfølgelig!

onsdag 1. september 2010

Noor Inca Bar-valper

Her kommer det endelig litt flere bilder fra den gangen for en stund siden mutter'n var og besøkte "de andre" valpene. Puh, mye valper rundt om kring nå! "De andre" valpene er altså Noor Inca Bar-kullet til Kristin Roaas, og de kan du lese mer om på hennes hjemmeside. Nå er det jo en stund siden mutter'n var der og så på dem, så de ser nok ikke slik ut lengre nå. Vokser fort i den alderen der. Ikke er det mulig å se hvem som er hvem på disse bildene heller, men det er noen brune og noen svarte, og en italiensk mynde har også klart å snike seg med på noen bilder ser jeg. Min eneste kommentar er; disse ser i hvertfall ørlittegranne ut som salukier, hvis man legger go'vilja til, i forhold til de andre småtassene mamma driver og maser om!