Som "vanlig" ble vi pakka inn i bilen på søndag formiddag, og kjørte og kjørte og kjørte. Det er virkelig kjedelig å kjøre bil altså, men det er jo gøy når man først kommer fram, for da bruker det som oftest å bli en tur med masse gode venner. I går var det søster Tia, Isis, Niki og Trixie som venta på oss da vi hadde kjørt så langt. Vi gikk en lang tur inni skogen like ved der søster'n bor. Morsom tur altså, vi fikk løpe litt også, og det er alltid gøy å løpe med søster'n. Det er lenge siden jeg har løpt med Isis nå, så det var jo veldig stas. Dessuten lukta hun så merkelig?? Jeg måtte kjenne etter litt ekstra, men fant til slutt ut at det ikke var noe spennende likevel.
Etter turen ble vi med hjem til søster'n. Mamma skulle hjelpe Linn å ta noen bilder av valpene. Da jeg kom inn døra der ble jeg nesten litt forskrekka! Det var masse små krapyler over alt!!! Jeg fikk heldigvis låne et rom i andre etasje, så jeg slapp unna krapylene, men jammen var det kjedelig der på rommet også... Jeg trodde jo først vi ikke skulle være så lenge, siden de bare skulle ta noen bilder, og det skulle man tro var fort gjort. Men nei da... Det varte og rakk og varte og rakk. Hadde til slutt gitt opp og trodde vi måtte overnatte der, men da kom endelig mamma og henta oss. Da måtte jeg gå forbi disse krapylene igjen... Jeg var glad da mamma tok oss ut ganske fort altså, for de små ekle greiene der liker jeg virkelig ikke!!!
Det værste av alt var at jeg tror mamma hadde veldig lyst til å ta med seg en av dem hjem???! Har du hørt på værre? Egil er mer enn nok krapyl for meg altså, jeg vil virkelig ikke ha flere slike i hus nå!!! Heldigvis hørte hun på meg, for hun vet at Jon Arve er enig med meg, hehe! Tror egentlig Egil var litt enig med mamma, men siden han ikke er myndig enda, så blir det to stemmer mot mamma's ene. Såh da; case closed :-)
Slik ser vi ut andredag påske, etter ei lita uke i Femundsmarka. Slitne gutter! Jeg fikk sneket meg inn på soverommet, og blir nok liggende her i dag. Egil la seg til på sofa'n og vurderte om han skulle lese litt om nedarving av pelsfarger hos hunder. Han skjønner nemlig ikke hvordan han og flere av søsknene hans kan være så lyse, når pappa'n er rød og mamma'n svart grizzle... I mitt tilfelle er det veldig enkelt, mamma er rød, pappa er rød, jeg og alle mine søsken er rød, så det kapitlet der gidder jeg ikke lese! 
Det endte med at det ble for tungt lesestoff for han, så han la seg til slutt ned i hundekurven, og ser ut til å bli der ut dagen... Slik blir det, når man har løpt ute i den frie naturen og gjort som man har villet i 5 dager!
