Innhenta av fortida, del 2

Først og fremst, og viktigst av alt; Fant er hjemme igjen! Og formen er etter forholdene helt upåklagelig. Han er så absolutt ved godt mot, og min dårlige samvittighet for å la han gå gjennom et slikt tøft inngrep med påfølgende smerter og rehabilitering, er litt bedre. Denne gutten VIL leve, og det har han vel igrunn bevist gang på gang. Akkurat i skrivende stund ligger han på et teppe midt på gulvet, for der var det nemlig sol :-) Livsnyter!

Så, i korte trekk hva som har skjedd. Han fikk en kalkunstrupe, og en beinbit satte seg fast i spiserøret hans, ganske langt nede. Vi dro til Oslo Dyreklinikk hvor de gjorde en gastroskopi, eller hva det heter. Går ned i halsen med kamera. De fant beinbiten, men fikk den ikke løs! Så veterinæren kom ganske fortvila ut til meg og sa at eneste mulighet for å få den ut var å åpne og gå inn gjennom buken og brystet. Jeg tror hun var oppriktig lei seg, for de husker nok Egil... Det var samme veterinær som tok imot han første gang han kom dit. Jeg husker ikke helt hva jeg sa, men jeg tror de skjønte budskapet. "Hva som helst for å redde den hunden!". Det ble noen lange timer å vente... De begynte gastroskopien ca kl 4, og klokka ble nesten 11 før de var ferdige på operasjonssalen. Kirurgen kom til slutt ut og ga meg en oppsummering. De hadde fått løs biten. Den hadde sittet fast i en innsnevring på spiserøret, og det var grunnen til at de ikke hadde fått den løs i første forsøk. Det var dessverre store skader på spiserøret, men de hadde ikke kunnet påvise noen hull. Det var sårdannelser, som kunne skape hull hvis det gikk betennelse i dem osv, men der og da ingen hull. Hadde det vært hull, hadde det ikke vært mer å gjøre... I tillegg var mellomgulvet røket på nytt. Dette fordi det var svakt fra før, pga den gamle skaden, og fordi det ligger i et veldig vanskelig område, akkurat der spiserøret og den store blodåra går tilbake til hjertet. Det er veldig vanskelig å sy der, for å få det helt tett, for "man kan ikke sette et sting i blodåra, så hva skal man sy i da?!". De hadde gjort så godt de kunne, og nå var det igrunn bare å krysse fingre. Ryker det en tredje gang, så er det ikke mer å gjøre. Det er ikke mer å sy i der... Og en siste ting, de måtte fjerne milten. Kirurgen så at den var unormal med en gang han åpnet, men siden inngrepet i seg selv var såpass krevende, vurderte han det dit at han ville la den være. Når de var ferdige med alt det andre, så de imidlertid at den hadde begynt å blø, så da turte de ikke annet enn å fjerne den likevel. Så, et skadet spiserør, et skjørt mellomgulv og en milt mindre... Stakkars Fant! Han var på Oslo Dyreklinikk fra fredag til torsdag (til lommebokas store fortvilelse), og det var fantastisk deilig å kunne hente han hjem igjen. Han var i langt bedre form enn jeg hadde sett for meg. Blank i øya og sliten, men ved utrolig godt mot! Og såååå glad for å se oss, ble sitt gamle, fjasete jeg med èn gang!

Så nå har vi fulldags jobb med å holde styr på medisiner og mat-tider... Og han skal jo også ha sin rasjon med kos, må vite ;-)