I helga tok mamma meg og Knodden med på besøk til søstra si. På veien dit kjørte vi forbi der Tia og Isis bor, så mamma var grei og stoppa der så vi fikk løpe litt sammen på jordet. Det var skikkelig snøstorm, så mamma og Linn så litt kalde ut der de gikk, men for oss som løp og løp og løp så gikk det helt fint! Da vi kom fram til søstra til mamma kom det en svart hund og møtte oss i døra. Jeg kjente han nesten ikke igjen med en gang, for han var blitt mye større siden sist. Den svarte hunden heter Kiro, og er hunden til søstra til mamma. Han er bare 7 mnd, sist jeg så han var han bare 4-5 mnd, så der er vel derfor han har blitt større...Han er noe de kaller for blanding. Selv sier han at han er en golden-gordon!! Ha, akkurat som det er noe å være stolt av!! Egentlig synes jeg ikke det er noe gøy å være på besøk hos søstra til mamma, for det er bestandig så mye bråk der... Først og fremst denne Kiro-tullingen som er fryktelig voldsom og fjasete, men søstra til mamma har et annet lite vesen også, populært kalt barn. Barnet er to år og heter Karen, og lager veldig mye lyd... Slitsomt spør du meg... Glad mamma ikke har
barn! Ikke trenger hun noen heller, hun har jo meg :) Knodden var enig med meg i at det var litt slitsomt der, men samtidig syntes han Karen var ganske søt. Joda, hun er jo litt søt, men mest rar... Et bittelite menneske! Skjønner ikke hvordan det er mulig å være så liten! Og ettersom de er så små må man være ekstra snille mot dem også. Det har jeg skjønt helt av meg selv! Er så slitsomt å være ekstra snill... Jeg er ikke skapt for slikt. På bildene ser dere Kiro og Knodden & Karen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar