Se hvem vi møtte i dag! Mamma Kirah! Det var så lenge siden jeg hadde sett henne, at jeg egentlig hadde glemt henne. Og vet dere hva, hun var blitt så liten?! Hun var minst av alle oss som gikk på tur i dag. Søster'n var også der i dag, og jeg var egentlig mest glad for å se henne for hun er like kul som meg (mamma kaller det fjasete, jeg kaller det kul!). 
Pen samling hunder dette her, ikke sant? Fra venstre har vi Caravan Yaz Yaminah, som forøvrig fyller tre år i dag, hipp hipp hurra! Caravan Afaia al'Hambra, Caravan Umniyah, Caravan Arax el'Andaluz og Caravan Xavier. 
Broder'n er noe som mamma kaller "veloppdragen saluki". Noen som har hørt om det før? Saken er at han er for lat til å gjøre noen sprell. Mens vi hadde en liten foto-session i dag så fant han ut at han måtte ned i elva en tur og kjøle seg ned, og når han var ferdig, tror dere ikke han gikk rett bort igjen til mamma og fikk på seg båndet igjen?! Hadde det vært meg skulle jeg ihvertfall løpt meg noen runder mens jeg enda hadde sjansen...Håper det ikke blir like lenge til neste gang jeg møter mamma Kirah igjen. Og det skulle vært gøy å se hvordan de andre søsknene mine har blitt også. Håper jeg får møte noen av dem snart!
For første gang slipper "a mor" til på bloggen også! Jeg og Linn har vært på "snar-tur" til Canada og levert lille Ole til Isis' oppdretter Alan Ewles, Afking's salukis. Vi hadde det helt fantastisk! Alan og kona Sharon var bare helt utrolige, så hyggelige og gjestfrie. De kjørte oss rundt og viste oss blant annet Niagara Falls, som dere ser flere bilder av her. Det var bare helt utrolig fasinerende. Virkelig ett av naturens underverker.
Selvfølgelig dreide mye av besøket seg om hunder. Vi fikk se alle Alans salukier, han ramset opp stamtavler og meritter og viste oss hva han likte ved hver enkelt hund. Veldig lærerikt, og utrolig moro å se "hele slekta" til Isis. Han har jo også Fant og Tia's bror hos seg, Caravan Xanthè Afking, Andy. Han har jeg ikke sett siden han var bitte-liten valp, så det var utrolig gøy å se han igjen. Og man så med en gang hvem han var i slekt med!! Caravan X-kull er fasinerende typelike på alle måter, eksteriørt, utrykksmessig og i væremåte. Til og med når de lager lyd hører du at de er i slekt. Jeg og Linn tar stadig vekk feil av våre to hunder, både når vi ser dem og hører dem, og når jeg hørte Andy bjeffe var det som å høre hans søsken!!! 
Og det var masse gjess og harer på et jordet like ved, og vi hadde såååå lyst til å jage dem! Dumme mamma og Linn holdt så hardt de kunne i båndene, og lot oss ikke få løpe en meter en gang. Vi var litt snurte på dem hele natta, men så ble de tilgitt dagen etter, for da skjønte vi at vi skulle få løpe likevel, selv om det bare var etter lure-haren. Akkurat bortsett fra selve løpinga, så var dagen rimelig kjedelig. Det blir litt mye "ligge-stille-i-bilen" for min del, men det er jo rart med det hvordan man holder ut, når man har med seg to så flotte damer som jeg hadde! Det hjalp på humøret det gitt!! Og på slutten av dagen tok mamma meg ut av bilen igjen, og vi sto sammen med mange andre mennesker og hunder og hørte på ei dame rope opp ting. Jeg skjønte ikke så mye av det igrunn. 
Så plutselig ropte visst dama på mamma, for hun dro meg med opp foran alle andre?! Og hun smilte og virka så glad? Jeg skjønte ærlig talt ikke stort, men det kom ei kjempesøt saluki-jente og stilte seg opp foran meg, så jeg syntes igrunn det var helt topp å stå der! Mamma ga meg masse kos og klapp etterpå, og sa hun var sååå stolt. Jeg hadde visst kommet på tredjeplass sa hun, og jeg var visst dagens beste saluki-hann. Det må da være ganske bra, eller? Uansett, resten av dagen ble det bare bil-bil-bil, og enda mer bil. Og i går var jeg døds-sliten og lå i senga til mutter'n og sov hele dagen. Men i dag har jeg vært i tipp-topp slag igjen, og jeg og Egilen har løpt i Lommedalen. Godt å være hjemme igjen! Tiddelidu!PS:Linn har tatt begge disse fine bildene.
PS.Tanta er enda dårligere til å ta bilder enn mutter'n! Men hun fikk ihvertfall knipsa meg en gang, sammen med Qui og sur-tante Indiana i bilen. Tenk, jeg fikk ligge sammen med alle de andre inni buret deres! Da var jeg litt stolt!
Her om dagen fikk jeg tatt meg en skikkelig deilig SPA-behandling. Fant meg et perfekt gjørme-hull på jordet vårt i Lommedalen. Tror ikke det har vært der før, har ihvertfall ikke oppdaget det før nå. Litt synn, for det var virkelig forfriskende! 
Egil var litt skeptisk til hele SPA-idèen, så han nøyde seg med litt forsiktig pote-SPA. Og han klarte å tegne på seg noen flotte streker på sida, ser dere? Skjønner ikke hvordan han fikk det til, men det er jo Egil da, han får jo til det meste... 
Og her har dere oss etter fullført behandling. Er vi ikke fine? Jeg tror ikke mamma har fått med seg hvor bra gjørme-SPA er for hud og hår, for hun ble helt besatt på å vaske oss etterpå... Hun gnikka og gnudde i tre omganger (en gang nedi en bekk ute i skogen, så vaska hun oss da vi kom tilbake til stallen, og tror dere ikke vi til slutt måtte inn i dusjen da vi kom hjem også?!). Hun gnikka og gnudde så fryktelig at jeg ble jo nesten irritert til slutt! Hele gjørme-badet var jo bortkasta, for den gnikkinga der kan hud og hår neppe ha godt av. Så hvis noen der ute kan ta seg bryet med å fortelle dama at dette med gjørmebad er BRA greier, så hadde det vært fint!
Første helga etter påske var vi på besøk hos Linn, søster'n, Isis, Trixie, og alle disse ekle små valpe-krapylene. Jeg til og med hilste på et av krapylene, og jeg skal jo innrømme at det var jo igrunn ikke så veldig ille likevel. Når jeg tenker meg om er det jo ikke lenge siden Egil var så liten! Fredag kveld var det altså hilse-på-krapyl som skjedde. Lørdag måtte vi opp tidlig-tidlig (jeg haaaater å stå opp tidlig, jeg er B-mynde!) og kjørte langt i bil. Mamma var imidlertid tilgitt når jeg så hva vi skulle, for det var LC-prøve!!! Jeg løp alt jeg orka, to ganger, og mamma var stolt av meg etterpå for hun sa jeg ble nummer 6. Egil fikk ikke lov å løpe, men han fikk lov til å se på de andre løpe. Det får aldri jeg lov til! Han fikk se sin onkel Bahiim løpe, og han sa til meg etterpå at han aldri før har hatt såååå lyst til å løpe selv noen gang! Men mamma slapp han ikke for alt i verden, enda han hoppa rundt sin egen akse opptil flere ganger, og sto og bjeffa det han klarte, for å prøve å si fra om at han ville være med. Jeg trøsta han med at han sikkert får være med bare han blir stor nok. Da ble han fornærma, for han mener han er stor nok nå?!
Lørdag kveld var både mamma og Linn så slitne, at de sovna på sofa'n begge to... Vi var igrunn slitne vi hundene også, så det var helt greit med litt ro i huset. Søndagen kom Kristin, Indiana, Bess og Qui, og vi fikk gå en tur inn til et jordet hvor vi fikk løpe masse.
Torsdag hadde vi hviledag, mest for mamma sin skyld :-) Fredag var det Lommedalen igjen, og nå kom Kristin, Indiana, Bess, Qui, Zeta og Niki og gikk tur med oss. Skal si deg folk så rart på mamma og Kristin, der de kom gående med 7 salukier!!! Det rareste var imidlertid at da Kristin dro, så satte hun igjen Indiana og Bess i bilen til mamma. "Sur-tantene" Indiana og Bess ble hos oss hele helga, og de er ikke så sure som mamma og Kristin skal ha det til. Faktisk er de veldig greie begge to. Vi hadde det ihvertfall veldig koselig alle sammen hele helga. De var her faktisk helt til mandag kveld, og vi gikk masse koselige turer mens de var her. 
Tirsdag og onsdag var noen stille og kjedelige dager, men så ble det torsdag og mamma tok oss med til Lindeberg. Vi gikk over to timer i skogen sammen med søster'n, Isis, Trixie og Mira, og vi fikk gå løse hele veien og hadde det bare dødskult! Linn har lagt ut masse kule bilder fra turen på bloggen sin, se 