Merry Christmas!

Duste-"vinter"

Grrr... Jeg er veeeeldig skuffa nå! Over vinteren. Forrige helg var det jo så fint, snødde og greier. Siden da har det bare regna og vært rundt null grader og nå har det blitt is-holke ute... Det har igrunn ikke plaga meg, har vel ikke tenkt hardt nok over ulempene. Men i går skjønner du, da skulle vi få lov å løpe på jorde. Det så jo så lovende ut, hvit snø, trodde jeg. Helt til mamma slapp oss... VONDT!!! Det var så visst ikke noe snø! Det var hardt øverst, og så datt man liksom gjennom det harde og under var det snø. Og det harde gjorde jo skikkelig vondt! Mamma kalte det skare... Duste-skare. Ville ikke løpe i det hele tatt jeg. Egil hadde litt for mye energi på lager, så han løp uansett. Han angra på det da han kom inn igjen, han hadde sår på alle fire beina. Vær så snill og SNØ SNART!!!
PS. Bildene er fra desember i fjor, da var det fint å løpe, ingen skare!!!

Eidsvoll

Nå har vi flytta til Eidsvoll. Det var godt å få litt bedre plass. Nå har vi fått eget soverom faktisk! Og vi kan velge om vi vil ligge der, eller om vi vil være på stua. Helt supert! Stille og fredelig også, ikke noen E18 som går forbi i hagen vår. Og når vi drar med oss mutter'n til den andre enden av boligfeltet, så er det et jorde der vi kan løpe på! Så vi trives ganske så godt kan du si. Vi bor mye nærmere søstern, Isis og Netti også. Det er det beste, for da kanskje vi får gå masse mer tur sammen med dem! Vi har allerede møtt dem tre ganger på under to uker. Det lover godt dette her! Og alle dere der ut, slekt og venner, nær og fjern, dere er hjertelig velkomne til Eidsvoll for en luftings når dere måtte føle for det :-) Bildet har Linn tatt, fra en dag vi gikk tur sammen her i Eidsvoll. Se, vi har masse snø! (enn så lenge, det regner i dag... sukk...)

Dagens gjøremål; utstilling!

Endelig slapp jeg til her igjen! Brutter'n, Fant, er ganske sær på bloggen sin. Men i dag er det jeg som har vært ute på eventyr, mens han har ligget og slafet i senga, så da var det natrulig at jeg fikk skrive litt. Mamma dro meg med til Kongsberg i dag, på såkalt utstilling. Jeg har enda ikke helt skjønt poenget med å løpe rundt i den ringen, men det som er kult med utstilling er at man møter så mange morsomme hunder. Og så masse DAMER jeg møtte i dag! Jeg tror ikke jeg rakk å telle alle en gang, det var såååå mange søte damer at det gikk nesten rundt for meg. Så da mamma dro meg med inn i den ringen og jeg skulle løpe litt rundt, så tenkte jeg at jeg måtte vise meg fram litt for alle disse damene, så jeg løp så pent jeg bare kunne. Første gang jeg var inne der løp jeg helt alene. Det var igrunn greit det, og når jeg var ferdig fikk mamma noen sløyfer og hun ble så glad! Jeg skjønte ikke helt hvofor, men hun viftet med en rosa sløyfe og var så overstadig glad for noe hun kalte CK. Det rare nå var at jeg måtte inn igjen enda en gang. Denne gangen var jeg ikke alene heller, det var tre andre gutter med meg, men jeg fikk gå først (fordi jeg var yngst, sier mamma). Så løp vi en runde rundt, og hun damen som sto i midten og så på oss, pekte på en av de andre og ba han komme fram og løpe en ekstra runde sammen med meg. Jaja, får vel bare vise meg litt ekstra for disse damene da, tenkte jeg, siden han andre karen var mye eldre enn meg. Og når vi kom tilbake til hun dama i midten så tok hun mamma i hånda. Og så skjønte jeg ikke så mye mer, ikke mamma heller, for dette har vi aldri vært med på før. Beste hannhund?!?! Med CERT?! Mamma ble helt forfjamsa, begynte hoppe og skrike! Merkelige mennesker altså, skal ikke så mye mer enn litt sløyfer til for å glede dem! Og tror dere ikke jeg måtte inn igjen ENDA en gang dere da?! Og nå fikk jeg løpe sammen med ei søt jente. Det var jo gøy da, måtte snu meg litt å kikke på henne underveis. Og så fikk mamma enda ei sløyfe, grønn og hvit, veldig fin. Betyr visst "Best i motsatt kjønn". Og så tok de bilder og det ble masse styr. Rare menneskene altså. Men mamma var veldig fornøyd, så det var jo gøy. Og så ble jo min favoritt-kusine Netti beste tispe nr 4, det var jo kjempekult! Hun som nesten bare er valpen enda. Tror menneskene våre var fornøyde med oss i dag ;-) Hei så lenge folkens!

Pappa-gutt!

I helga har vi hatt det fint! Bare ligget på sofa'n og kost oss hele helga. Mamma har vært i Sverige på RAS konferanse (saluki-rase konferanse, selvfølgelig!!). Egil er pappa-gutt, så han har kost seg mest. Jeg synes det er helt greit når Jon Arve styrer hjemme, for da står døra til soverommet oppe hele tida, så da kan jeg ligge der og kose meg hele dagene!

Søsknene Knoll og Tott

Egil fikk gjøre noe gøy i går. Han var på LC-trening, mens jeg måtte være igjen hjemme... Jaja, jeg har jo vært med på det før, men kjenner jeg er litt sur likevel. Jeg kunne jo fått være med i det minste?! Men saken var nemlig den, at mamma hadde mer enn nok med to salukier i går, for hun hadde med søstra til Egil også, Aiza!! Og mamma var riiiimelig sliten da hun kom hjem, så det var kanskje greit at jeg ikke var med?! Egil og Aiza er nemlig selveste radarparet og et prakteksempel på Knoll og Tott! Og når du da legger til et stort åpent jordet og en plastfille i full fart, ja da skal jeg si deg det blir full fart på Knoll og Tott også. Og som om ikke DET var nok; de er jo nødt til å være partbred kenguru de to der, de er jo mer i lufta og på to ben enn de er på bakken på fire ben?! Og så kan du jo tenke deg mamma prøver å holde styr på de to der, haha, var nok et festlig syn for de som var der! De som sto og holdt den ene av dem når den andre løp, sa etterpå "hvordan i alle dager klarer du holde to av disse samtidig?!". Men de kan mer enn å hoppe på bakbeina, de kan faktisk løpe også. Og de var klin gær'ne etter filla begge to, enda det var Aiza's aller første gang på LC-trening. Mamma sier hun er et naturtalent. Og når filla stoppet, da var Aiza helt bombesikker på at det var flere "harer" å jakte på, så hun løp rundt jordet et par-tre-fire ganger til hun, før hun lot seg fange inn. Hehe, skal si deg mamma var glad hun kunne si "det er ikke min hund altså!". Og når Egil skulle løpe spurte de om de fikk samme sirkus en gang til, men da ble de nok skuffa. Egil er faktisk bemerkelsesverdig god på innkalling! Skjønner ikke hvor han har det fra, tror ikke han har lært det av meg?! Jaja, det blir spennende til våren og se hva det blir av disse "barna" på LC-feltet!

Blinkskudd??

Bildene som ikke ble heeelt slik mamma hadde tenkt seg!
Ja, det er Egil, ikke en kanin med store ører...

Dette er også Egil, nå uten ører???!

Er det dette som kalles "vind i håret"?!

Fant; "Du VET hva jeg synes om fotografering mutter'n"
Egil; "Oj! Se! En maur!!"

Det store utland

Nå skal jeg vise dere noen av årsakene til at mamma har vært for opptatt til å blogge noe særlig før i høst!
Helsinki i august...

For å hente denne lille frøkna, Kajsa, sammen med Ida!

Riga, tur i september med kollegaer fra jobb...

For et år siden så vi slik ut!

Jeg jaget Egil, og det var kjempekult for han var så liten og treig!

Så jaget han meg... Og jeg latet som han fikk ta meg innimellom! Og en sjelden gang klarte vi stå stille begge to samtidig også!
Det kjennes egentlig ikke så lenge siden ut, men når man ser på Egil i dag, så er det nødt til å være en stund siden likevel!

Favorittstillinger i sofa'n

Egil:Fant:

Egil

Se, jeg tror lille-brutter'n begynner bli voksen?! Han begynner ihvertfall se litt mer voksen ut. Nå gjenstår det bare at han begynner oppføre seg som en voksen også... sukk...

Vi lever!

Jada, vi lever! I beste velgående faktisk! Vi nyter høstfargene og frisk (og kald...) luft stadig vekk. Og nå må vi bare fortelle om mandagen. Vi skulle ned på jordet "vårt" i Lommedalen for å løpe litt. Og vi gutta vet du, vi kjente på lang vei at her er det noe spennende inne i buskene. Mamma derimot, hun har ikke mye til nese! Hun skjønte ingenting, og begynte å kalle oss for stygge ting, klovner og idioter og snusmumriker og det som værre er. Skal si deg det tok lang tid før hun skjønte hva vi prøvde å fortelle! Vi var jo på elg-jakt!!! Mutter'n måtte komme så nærme som 30 meter før hun skjønte at den var der. Litt vanskelig å se på bildet, men den står bak bjørke-stammene midt mellom hodene våre.

Merkelig at de elgene kan bli så små på bilder, når de er så store i virkeligheten??! Ikke fikk vi lov å jage den heller, vi måtte gå pent forbi, i bånd. Men vi hadde en plan, for løpe-jordet vårt er like nedenfor der elgen sto, så vi skulle nok få tak i den uansett tenkte vi. Men dumme dumme mamma, tror du ikke hun tok oss med FORBI jordet du da??! Iblant er hun skikkelig dust den dama! Men vi fikk løpe ihvertfall, på et annet jordet vel og merke...

I dag gikk vi en ny runde oppe ved Haga Golf. Det var kjempegøy, litt vått, men gjørmedammer er jo bare drit-kult (mamma synes IKKE det er drit-kult...!). Mamma synes derimot det er så moro å dusje oss etter slike turer, og det synes IKKE vi er morsomt. Faktisk er det helt unødvendig, bortkasta, vått, kaldt og ekkelt! Heldigvis fikk vi store tygge-muskler etterpå, så vi klarte å tilgi henne denne gangen også :-)

Kjapt innom!

Må bare krote ned noen setninger, slik at dere ikke tror vi har gått under jorda eller noe. Grunnen til at det har vært dårlig med oppdateringer her i det siste er ikke fordi vi ikke har noe å fortelle om, men fordi vi er så travelt oppatt at vi ikke har tid til å fortelle om alt som skjer!!! Eller mamma er ihvertfall ganske så opptatt. Vi gutta har forsåvidt god tid til å slappe av på sofa'n innimellom, men det hjelper lite i forhold til blogginga, for der trenger vi liksom litt hjelp av mutter'n...
I korte trekk hva som har skjedd siden sist; en hel helg med utstilling, NKK på Bjerke og Salukispesialen, kjedelig!
Masse turer i Lommedalen og ved Haga Golf, kjempemoro!!
Enda en helg med utstilling, men jeg slapp heldigvis å være med. Jeg hadde besøk av Indiana, så jeg var selskapmann til henne her hjemme. Det rareste var imidlertid at den ene natta var Linn her også, med både Isis, Netti og Tia. Tenk deg 6 salukis og 3 mennesker på en 52 kvadrats leilighet! Men det gikk helt fint det, vi er jo så eksemplariske så!

En lang-helg i Femundsmarka, knallmoro! Mamma og Jon Arve skulle i et bryllup, og bortsett fra bilkjøring, og at vi måtte være alene mens de var i bryllup, så var det ei fin helg!
Og midt oppi alt driver mutter'n og Jon Arve og rydder og ordner og styrer inne i leiligheten. De sier de skal selge den?? Men hvor skal vi bo da?!?

Fant og Egil i Femundsmarka

Endelig skal dere få se bildene fra årets sommerferie i ødemarka! Dere kan tro vi hadde det fint. Jeg tror jeg lar bildene tale for seg!

Izi i Femundsmarka

Jeg må vise litt flere bilder fra ferien i Femundsmarka. Her ser dere Izi, fastboende engelsk setter. Izi er verdens snilleste hund, finnes ikke et vondt hår på henne. Mamma sier hun er snillere enn både meg og Egil til sammen??!!? Hørt på makan!! Izi er et drøyt år eldre enn meg, født i april 2004, så hun er fem år. Hun jakter på ryper hver høst, og det er det morsomste hun vet. Mamma har vært med henne et par ganger, og hun sier at hun er veldig flink til å finne fuglene. Hun er derimot ikke så veldig glad i å leke med meg og Egil. Hun synes vi løper for fort, hahaha! Men hun er med littegrann innimellom, slik som her.

Mamma-fri

Nå er det blitt en stund siden sist igjen, og det er rett og slett fordi mamma bevilget seg en ferie. Hun pakkert kofferten sin og reiste fra oss alle, og sammen med Linn dro hun på besøk til Lotta og Jack og Knodden og alle andre i Spania. Jeg tror nok hun hadde det veldig bra. Det hadde vi her hjemme også! Vi savnet selvfølgelig mamma litte-bitte-grann, men jammen er det fint her uten henne også! Samtidig som hun dro, så dro vi gutta på telt-tur. Vi padla kano og lå i lavo fra fredag til søndag. Det har vi gjort før også vi, mens mamma var på en av alle disse feriene sine. Denne gangen fant Egil ut hvordan han kunne komme seg ut av lavo'n uten hjelp, så da jeg og Jon Arve våkna på mårran så var Egil borte...!! Men han var heldigvis ikke langt unna, for han avslørte seg med å kaste skygger på telt-duken. På søndag leverte jeg og Jon Arve fra oss Egil hos "bestemor" og "bestefar" på Kongsvinger. Jeg tror han hadde det ganske så fint der, levde livets glade dager ute på veranda'n og passet på nabolaget, og på nettene snek han seg opp i senga til "bestemor" og "bestefar". Dessuten vanker det alltid masse go'biter på Kongsvinger, uten at du egentlig behøver å gjøre noe annet enn å tigge for å få det! Jeg måtte være med Jon Arve hjem igjen, så jeg har hatt veldig stille dager hjemme på sofa'n. Egentlig vært ganske avslappende og deilig. Ikke noe mas hverken fra mutter'n eller Egil. Begge to kom hjem igjen i går, fredag, og nå som de er hjemme igjen så er det veldig godt det også. Nå har vi akkurat kommet inn igjen etter over en time i skogen, og det var veldig moro å løpe sammen med Egil igjen. Og om ikke mange dagene er det slutt på båndtvangen også, så da kan vi til og med løpe løse på lovlig vis :-)

Harry Potter *sukk*

Jeg må bare beklage at det har gått litt langt mellom oppdateringene her... Det er IKKE min skyld! Mamma har nemlig vært helt oppslukt i Harry Potter i det siste... Både jeg, Egil og Jon Arve har prøvd å klage vår nød, men ingenting har hjulpet. Mutter'n har sittet med nesa nedi den dumme boka nesten uten avbrudd de siste par ukene. Eller, hun har vel igrunn ikke gjort annet enn å lese de siste 5-6 ukene. Alle 7 bøkene, og 6 filmer, har hun kommet seg igjennom på disse ukene. Ikke skjønner vi gutta at hun gidder, for hun har jo lest alt sammen minst en gang før!?! Jaja, nå er hun ferdig for denne gang, men kjenner jeg henne rett så er det vel "på'n igjen" om et par år tenker jeg...

Karen i Femundsmarka

Uka etter vi hadde vært i Sverige, dro vi til Femundsmarka. Det er der mutter'n kommer fra! Det er fint der. Frisk luft, masse tid til løping, og masse mygg og knott... Denne gangen hadde mamma med seg et annet lite krapyl også, Karen. Karen er tante-ungen til mamma. Altså er Karen dattera til mamma's søster, for å avklare familieforholdene. Karen er nesten like gammel som meg, snart 4 år, men disse små-menneskene blir jo aldri voksne? Jeg er jo også 4 år, men jeg har jo blitt voksen for lenge siden, mens dette lille menneske fremdeles er veldig lite... Jeg er ikke så glad i slike små-folk, ikke Egil heller. Men siden det er Karen så går det greit. Vi bryr oss ikke så mye om henne, hun er snill. Men hun er det eneste små-folket vi liker, bare så det er sagt!

Ferie i Sverige

Den første uka mamma hadde ferie var vi på ei hytte i Sverige. Det var egentlig ikke så veldig festlig. Ikke for meg ihvertfall. Det var så forferdelig varmt hele uka, at jeg orka ikke annet enn å ligge og slappe av og tigge etter mat. Men jeg tror menneskene koste seg! Så ihvertfall slik ut. Men tror det var varmt for dem også, de lå som noen slakt i hagen og solte seg hele tida. Det eneste som var litt gøy var at det var masse fine jorder rundt der vi bodde. På kveldene, en stund etter at sola var blitt borte og det var blitt litt kjøligere, fikk jeg og Egil løpe litt der. En kveld vi egentlig skulle få løpe, så vi masse rådyr, tror det var minst 6 stykker! En av dem sto midt på jordet og lagde masse rare lyder. Både jeg og Egil ble helt tussete! Dumme mamma som ikke lot oss få løpe etter dem!!!

Caravan A2-kull 1år 2.juli

Ja, jeg vet det er en stund siden nå, men jeg må jo bare gratulere Egil med dagen som var! "Litj'-fisen" har blitt stor gutt, ett helt år! Store forsinka gratulasjoner også til alle de andre som ble ett år, Afaia, Aiza, Aris, Trond og Frode. Og selvfølgelig en hilsen til mamma Khira! Flinke, snille, fine Khira. Ett år etter er hun fremdeles like snill med barna sine! Egil og Afaia ca 11 ukerEgil og Aris ca 9 ukerAfaia, Khira og Egil. Barna har vokst fra mor! Og begge barna har arvet sin mors fregnete front (og øyne)!

Søster Aiza!

En dag rett før vi dro på ferie, gikk vi tur med søster'n til Egil. Ikke den søster'n jeg kjenner fra før, Afaia, men en annen søster som heter Aiza. Egil syntes det var skikkelig stas! "Barna" løp og lekte og fjasa og tøysa som bare Egil kan gjøre. Og tror dere ikke Aiza var av akkurat samme kaliber?! Er det mulig?!!? Ja, tydeligvis. To av samme alen (og mamma kremter og sier at jeg ikke skal snakke så høyt, fordi jeg har en søster ved navn Tia som er min feminine motpart..)!

Nå er vi tilbake!! (tror jeg)

Da er det bare å begynne å beklage til alle dere som trofast følger med på våre liv (hvis dere er der ute, i så fall er dere virkelig dårlige til å legge igjen potespor i kommentarene...!). Vi har hatt ferie! Og nå tror du sikkert at vi har hatt en måneds ferie, siden det er en måned siden jeg skrev sist her inne, men nei da. Bare to uker. Men det er ganske stressende å ha ferie skal jeg si deg, for uka i forkant skal det ordnes i stand før man drar, og uka etter skal man liksom ta igjen alt det tapte og gjøre alt man ikke fikk gjort de ukene man var borte på ferie... PUH!!! Jeg er glad jeg er en saluki, for det er jo mutter'n som har mye å gjøre. Jeg tar som vanlig livet med ro jeg, ferie eller ikke! Uansett, jeg håper vi er "back on track" nå, og at oppdateringer på ferielivet og diverse annet kommer etterhvert. Tiddelidu!

Søndags-slit...

Mutter'n var oppe kl 6 i dag også hun... I dag hadde jeg ikke lyst til å stå opp så tidlig, det får da være måte på hvor mange dager i løpe av ei helg man skal opp tidlig! Men hun ga seg ikke den dama, så jeg måtte bare pent bli med. Hun gjorde seg ferdig i stallen på null komma svisj, og kl 07.05 gikk vi ivei på tur. Det får jo være måte på hvor mye man skal løpe og slite seg ut i løpet av ei helg også, så i dag gikk jeg mest og spiste litt gress og nynnet for meg selv.Egil dro meg med på noen runder innimellom, han kan jo erte på seg en gråstein han jyplingen der, men ellers gikk det pent for seg. Vi gjorde imidlertid en kjempetabbe, og det er nesten så jeg er for flau til å fortelle det. Mamma roper plutselig på oss, og siden vi ikke var så langt unna så gikk vi bort til henne, veloppdragne som vi er. Det skulle vi IKKE gjort. I det hun klikker på oss båndene så begynner et rådyr å hoppe bortover skogkanten. I blant er det akkurat som om mamma kan se ting på lang avstand selv om de ikke røre på seg... Det irriterer meg, hun har en egen evne til å se byttedyrene før meg... Jaja, uansett, kl 09.03 var vi tilbake i bilen, og da hadde vi gått i to timer, bare avbrutt av tre ta-bilde-pauser, en rådyr-pause og to tømme-skoa-for-stein-pauser (jeg har foreslått for mamma å gå barbeint som oss, for det er mye bedre, men hun falt ikke helt for ideen...).