Uka etter vi hadde vært i Sverige, dro vi til Femundsmarka. Det er der mutter'n kommer fra! Det er fint der. Frisk luft, masse tid til løping, og masse mygg og knott... Denne gangen hadde mamma med seg et annet lite krapyl også, Karen. Karen er tante-ungen til mamma. Altså er Karen dattera til mamma's søster, for å avklare familieforholdene. Karen er nesten like gammel som meg, snart 4 år, men disse små-menneskene blir jo aldri voksne? Jeg er jo også 4 år, men jeg har jo blitt voksen for lenge siden, mens dette lille menneske fremdeles er veldig lite...
Jeg er ikke så glad i slike små-folk, ikke Egil heller. Men siden det er Karen så går det greit. Vi bryr oss ikke så mye om henne, hun er snill. Men hun er det eneste små-folket vi liker, bare så det er sagt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar