Ella får kalkunhals... Ikke jeg... Jeg fikk riktignok masse kylling til kveldsmat, men Ella fikk tross alt kalkunhals... Jeg vil også ha! Men selv om jeg kommer bort og ni-stirrer, legger meg og ser på henne og gjør alle knepene i boka, så hjelper det ikke. Hun rikker seg ikke en millimeter fra maten. Egil var mye greiere slik sett. Det var nok bare å se på han, så gikk han pent og pyntelig unna og lot meg få resten. Savner Egil jeg...
PS. Ser dere den fine hetta Ella har fått? Mutter'n som har hekla, hun glimter til iblant. Tror det er en ny på gang til meg også, blå selvfølgelig!
2 kommentarer:
Stakkars Fant! livet er ikke alltid like lett.
Du blir nok kjempefin i den blå hetta! Og vet du hva Fant, du ligner SÅ på min første saluki Asir når du har det blikket at det er helt skummelt!
Masse klemmer til deg! <3
Legg inn en kommentar