Vår kjære gla'-gutt Egil fikk sovne inn i går kveld. Hvordan kan livet være så urettferdig? Egil som alltid var så glad og full av liv. Så nysgjerrig at han alltid måtte være der det skjedde. Hoppende og sprettende, dagen lang. Alltid logrende glad når han så oss. Kanskje visste han at han måtte leve i nuet? At han måtte få med seg mest mulig så lenge han hadde sjansen? Hvordan skal det bli uten deg Egil? Det er jo så stille og tomt her.Det var ikke mer vi kunne gjøre for deg nå. Vi fikk ha deg her hjemme en siste uke, og det er vi utrolig takknemlige for. Samtidig var det ulidelig trist å se deg slik. Du ville ikke ha mat, og den maten jeg fikk i deg kom som regel bare opp igjen. Til slutt ville du ikke drikke lengre heller. Jeg tror du ga opp. Jeg tror du hadde gitt opp allerede for ei uke siden. Du var veldig dårlig. Hvorfor måtte dette skje akkurat deg?
Sove godt nå Egil, vi savner deg sånn
4 kommentarer:
Jeg er så inderlig, inderlig lei meg og trist....Gòe tantungen min. Du snurret oss alle rundt lillefingeren med dine rare og merkelige påfunn, med ditt levende og glade vesen. Det var en fryd å være sammen med deg. Husker da vi passet deg en helg, du skapte liv i hjemmet vårt du, de andre våknet liksom til med deg sprettende rundt her. Vi kommer til å savne deg masse, Egil, men du har fred nå.
Våre tanker går til Bente i et fattig forsøk på trøst. Vi er her for deg om du behøver det.
Klem fra Kristin, Indiana, Bess, Qui og Hottie.
Ord blir fattige nå.... Mine tanker går til kjære Bente som har mistet sin beste venn! Kjære Egil, du var en fantastisk saluki og jeg er veldig glad for at jeg ble kjent med deg! Du var en livsglad og herlig hund!
Jeg husker da jeg var med Bente når vi hentet deg i Sverige hos Jenny, du var en søt og god valp! Bilturen hjem gikk kjempebra og du sa omtrent ikke en lyd på hele veien hjem! Så fikk jeg lære deg og kjenne, en mere herlig og fantastisk hund skal man lete lenge etter! Du var en morsom skrue med vanvittig livsglede! Både Tia, Isis, Dille og Trixie savner bestevennen sin! Jeg husker så godt første gangen jeg skulle passe deg! Bente og Fant skulle til Sverige på løp, og jeg skulle være så heldig å passe deg! Du var vel kanskje 3-4 mnd? Og du fikk ligge i senga mellom meg og Tore hele natten! Du var så snill og god, selvom du hadde store mengder energi, og du var veldig nysgjerrig og skulle utforske alt:-) Eller de gangene du var på besøk hos oss, Dille og du lekte så godt i sammen, om det var på turer eller hjemme hos oss... Dere løp stua - gangen, kjøkkenet rundt og rundt! Egil jeg vet du har det godt nå, i hundehimmelen og mest sannsynlig jakter du på harer vil jeg tro!
Tusen takk for at jeg fikk muligheten til å bli kjent med deg! Du vil bli dypt savnet!
Mine tanker går til deg kjære Bente! Jeg er her for deg!
Stor klem fra Tia, Isis, Trixie og Dille.
Fryktelig, fryktelig trist....
Men han hadde hvertfall et veldig godt liv hos deg, Bente! Fikk leve livet til det fulleste, så lenge han var her, med mye moro og saluki-lek :-)
Hope fades
Into the world of night
Through shadows falling
Out of memory and time
Don't say: «We have come now to the end»
White shores are calling
You and I will meet again
♥
Legg inn en kommentar