Netti

Populært kalt Dillus! Hun er en morsom skapning. Veldig glad i å løpe fort, og mye. Og veldig glad i å terge sin mor Isis. Jeg synes nesten hun blir litt voldsom iblant. Hun er jo av samme kaliber som Egil var, kan du si. Og akkurat like morsom å løpe etter som Egil var også, når hun leker hare! Det er kult med lille krokoDille pille. Håper jeg får være med å løpe i grustaket igjen snart!

Tia!

Min kjære søster Tia er en merkelig skrue. Jeg har aldri skjønt hennes store lidenskap for skog... Hva skal hun alltid inn i den skogen å løpe for?! Er jo mye bedre å løpe på åpne sletter. Hadde det ikke vært for vår felles lidenskap for pinner, så hadde jeg nesten begynt å lure litt på dette slektskapet de påstår vi har. (Nå bryter mamma inn her, og mener at det slektskapet kan ingen bestride, for vi er 80% like. 10% forskjell pga kjønn, 5% forskjell på interesse for lure coursing og 5% forskjell på lidenskap for løping i skog... Jaja, får vel gi meg på den!) Men når min kjære søster endelig dukker fram fra sin kjære skog, slik at man får tatt bilder av henne, så er hun ganske kul! Hun er veldig flink til å trimme "småbarna"! Hun kan "jage" dem, men mest av alt liker hun å være hare! Og her ser det ut til at jegerne ble bitte-litt distrahert?!

Hun er fin, min søster :-)

Khamsin

Vi var i grustaket på et mini-Caravan treff i helga, og de nærmeste dagene kommer jeg til å vise noen bildereportasjer derifra. Mamma fikk jo sånt fint, flott og veldig så avansert kamera til bursdagen sin, så hun har jo så smått begynt å bruke det litt. Så da blir det min oppgave å vise fram resultatene! Første bildereportasje ut er Khamsin! Det er merkelig hvor morsom en saluki kan se ut i fart! Enjoy!

En ny venn!

Se her, hva jeg fant på tur i dag! Den var veldig søt, og jeg hadde nesten litt lyst til å leke med den, men da skvatt den bare unna selv om den var veldig nysgjerrig! Det virka som den veldig gjerne ville være med oss på tur, for den fulgte etter oss en bit på veien, og når vi gikk gjennom en grind og den ikke fikk være med, sto den og ropte etter oss! Men det var ikke bare denne vi så i dag, den hadde en ganske stor slekt som gikk og spiste gress ute i skogen. Jeg har i dag lært meg hva lyden av sauebjeller betyr! Av en eller annen grunn var ikke mutter'n så glad for det..

Her er en av de mange små familiene vi møtte på turen. Veldig rare, men veldig interessante!

Egil i grustaket

Dette fine bildet av deg Egil, fikk mamma av Linn. Jeg synes det er så fint, så jeg vil gjerne vise det fram. Vi er jo alle veldig glade i å løpe i grustaket, men jeg tror du koste deg mest av oss alle sammen. Hver gang bilen nærmet seg, så begynte du å pipe og sutre, for du kunne aldri komme deg ut av bilen fort nok! Lille rare Egilen :-) I dag var jeg der for første gang uten deg. Det var veldig gøy å leke med Tia, Isis, Netti, Trixie, Khamsin og Bahiim, men jeg savnet deg likevel... Du var alltid så morsom å jage, og du var aldri vond å be! Prøvde jage Khamsin litt, men det ble ikke helt det samme. Ingenting blir nok helt det samme uten deg... Sprø, rare, gale Egil...

Springer

Dette her folkens, er IKKE min favorittoppfinnelse! Det er rene torturvåpenet, eller "Springer" som det så fint heter. Når menneskene monterer enn sånn på sykkelen, da betyr det at man må ut å slite... Mamma skaffet seg en sånn for noen uker siden, men på grunn av sorgelige omstendigheter ble den ikke innvidd før denne uka her. Og for å gjøre ting ENDA værre, så har jo min kjære bror Egil latt meg i stikken, så nå sitter jeg igjen her helt alene og har ingen å dele dette slitet med. I stede for å kunne ta oss med annenhver gang, er det nå JEG som må være med HVER gang! Mutter'n har funnet ut at jeg skal bli i form igjen tror jeg, akkurat som jeg er i dårlig form? Jeg er alltid i form til det jeg har lyst til, trenger ikke mer form enn det. Jeg bare håper at dette er et lite blaff som snart går over, slik som det bruker å gjøre med ting som mutter'n finner på. Kan vel ikke mene at jeg må vente helt til snøen før jeg slipper unna igjen?! Sukk...

5 år i dag!

Hipp hipp HURRA for Caravan X-kull som er 5 år i dag! Foto; Linn Mari Sørgård

Dag 4...

Det er dag nummer 4 uten deg Egil. Det er veldig stille her. Ingen som lager liv, og ingen jeg kan terge. Det er litt trist og rart. Jon Arve er trist, for du var jo pappa-gutten hans... Mamma er også veldig trist, Egil. Hun gråter for deg. Det var alltid du som var så flink til å trøste henne, så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det?

Jeg får sove oppe på soverommet, sammen med mamma og Jon Arve. Mamma vil ikke at jeg skal være alene. Jeg er veldig glad for det. Jeg sniker meg opp i senga når jeg kan! Men jeg skulle heller ønske du var her...

Bildet er det aller siste bildet som ble tatt av deg. Det er bare noen timer før du døde. Veldig rart å tenke på. Vi savner deg Egil!

The Rainbow Bridge

Just this side of heaven is a place called Rainbow Bridge.

When an animal dies that has been especially close to someone here, that pet goes to Rainbow Bridge.
There are meadows and hills for all of our special friends so they can run and play together.
There is plenty of food, water and sunshine, and our friends are warm and comfortable.

All the animals who had been ill and old are restored to health and vigor; those who were hurt or maimed are made whole and strong again, just as we remember them in our dreams of days and times gone by.
The animals are happy and content, except for one small thing; they each miss someone very special to them, who had to be left behind.

They all run and play together, but the day comes when one suddenly stops and looks into the distance. His bright eyes are intent; His eager body quivers. Suddenly he begins to run from the group, flying over the green grass, his legs carrying him faster and faster.

You have been spotted, and when you and your special friend finally meet, you cling together in joyous reunion, never to be parted again. The happy kisses rain upon your face; your hands again caress the beloved head, and you look once more into the trusting eyes of your pet, so long gone from your life but never absent from your heart.

Then you cross Rainbow Bridge together....

Author unknown...

*Egil*

Vår kjære gla'-gutt Egil fikk sovne inn i går kveld. Hvordan kan livet være så urettferdig? Egil som alltid var så glad og full av liv. Så nysgjerrig at han alltid måtte være der det skjedde. Hoppende og sprettende, dagen lang. Alltid logrende glad når han så oss. Kanskje visste han at han måtte leve i nuet? At han måtte få med seg mest mulig så lenge han hadde sjansen? Hvordan skal det bli uten deg Egil? Det er jo så stille og tomt her.
Det var ikke mer vi kunne gjøre for deg nå. Vi fikk ha deg her hjemme en siste uke, og det er vi utrolig takknemlige for. Samtidig var det ulidelig trist å se deg slik. Du ville ikke ha mat, og den maten jeg fikk i deg kom som regel bare opp igjen. Til slutt ville du ikke drikke lengre heller. Jeg tror du ga opp. Jeg tror du hadde gitt opp allerede for ei uke siden. Du var veldig dårlig. Hvorfor måtte dette skje akkurat deg?
Sove godt nå Egil, vi savner deg sånn

Uviss framtid

Egil er hjemme igjen.

Det er ikke mer veterinærene kan gjøre for han. Nå må han bestemme selv hva han vil. Han kom hjem på lørdag, og han har enda ikke villet ha mat. Drikker kun vann, det er det eneste han vil ha. Jeg tvangsfôrer han litt nå, men jeg kan ikke gjøre det for alltid. Hvis han ikke spiser selv i løpet av noen dager, så er det over...

Egil har fått diagnosen voksende hjerte. Dette er en hjertefeil som er veldig alvorlig, og han kan uansett ikke leve lenge med det. Det er en lidelse best kjent blant boxer og dobermann, og prognosene er ikke bra. På det beste kan han kanskje leve et par år til. Men det blir ikke noe saluki-liv. Det vil ikke bli løping og herjing som han er vandt med. Dette er trist, uansett utfall de nærmeste dagene...

Vår kjære Egil...

Egil ligger på overvåkning hos Oslo Dyreklinikk... Stakkars, han har så vondt og er så dårlig. Det eneste vi vil i hele verden er å ha deg hjem igjen Egil, vær så snill........