I helga har vi vært på hytta til "Bestemor" og "Bestefar" på Finnskogen. Det var lenge siden jeg hadde vært der nå, og Egil har aldri vært der før, så jeg tror han syntes det var moro. Egil løp rundt og rundt hyttene der som en galing hele helga, og nå ligger han som et slakt på sofa'n og skal ikke røre seg mer i dag har han sagt!
Jeg løp litt jeg også, er jo litt moro, men ikke så mye som han Egil-Pegil. I dag for eksempel var det for mye sol, og da blir man bare varm om man løper. Derfor lå jeg heller og koste meg i sola jeg.
I går kveld var det skikkelig fin solnedgang over sjøen, Røgden, så mamma tok noen bilder hun gjerne ville vise fram.
I dag blåste det, som dere ser så var det masse bølger på sjøen. Jeg gikk utti og drakk vann og kjølte meg ned selv om det var bølger jeg, for jeg har jo sett bølger før, men Egil syntes det var skikkelig rart når vannet "kom og tok han". Haha, var litt komisk å se på han. Han er jammen meg en raring altså! Her koser han med "Bestefar".
"Bestefar" og "Bestemor" er skikkelig snille folk asså, for der får vi lov å tigge så masse vi vil, og det lønner seg alltid for det er alltid litt kjeks eller mat å få. Jeg har gjort en god jobb i oppdragelsen deres altså, jeg kan ikke skjønne hva jeg gjorde feil med mamma?
Mutter'n var oppe kl 6 i dag også hun... I dag hadde jeg ikke lyst til å stå opp så tidlig, det får da være måte på hvor mange dager i løpe av ei helg man skal opp tidlig! Men hun ga seg ikke den dama, så jeg måtte bare pent bli med. Hun gjorde seg ferdig i stallen på null komma svisj, og kl 07.05 gikk vi ivei på tur. Det får jo være måte på hvor mye man skal løpe og slite seg ut i løpet av ei helg også, så i dag gikk jeg mest og spiste litt gress og nynnet for meg selv.
Egil dro meg med på noen runder innimellom, han kan jo erte på seg en gråstein han jyplingen der, men ellers gikk det pent for seg. 
Vi gjorde imidlertid en kjempetabbe, og det er nesten så jeg er for flau til å fortelle det. Mamma roper plutselig på oss, og siden vi ikke var så langt unna så gikk vi bort til henne, veloppdragne som vi er. Det skulle vi IKKE gjort. 
I det hun klikker på oss båndene så begynner et rådyr å hoppe bortover skogkanten. I blant er det akkurat som om mamma kan se ting på lang avstand selv om de ikke røre på seg... Det irriterer meg, hun har en egen evne til å se byttedyrene før meg... Jaja, uansett, kl 09.03 var vi tilbake i bilen, og da hadde vi gått i to timer, bare avbrutt av tre ta-bilde-pauser, en rådyr-pause og to tømme-skoa-for-stein-pauser (jeg har foreslått for mamma å gå barbeint som oss, for det er mye bedre, men hun falt ikke helt for ideen...).
Heldigvis gikk det greit da, for Felicia er veldig snill. Mamma sier alltid når vi er ute på tur alle sammen, at hun er så stolt over oss alle tre. Det skjønner jeg godt! Snillere gjeng skal du lete lenge etter altså! Jeg og Egil løper i full fart rundt Felicia, og bak henne, og ved siden av henne, nesten så Egil løper under henne også, og det går alltid fint. Hun bryr seg ikke nevneverdig. Hun er mer redd for at mamma skal finne det for godt å ville ri over elva, for vann er vel det eneste her i verden hun ikke liker. Rare dyr dissa hestene altså, men gøy å være med dem på tur! Og etter en slik tur på halvannen time, så blir man ganske sliten. Derfor har resten av dagen gått med til hvile. Jeg har faktisk vært så sliten, at jeg helt har glemt å mase etter mat!!! Utrolig!
Caravan Xavier
Det er langt fra så morsomt i Lommedalen i juni som det er i mai... Se hva bonden har gjort med jordet vårt, der vi bruker å få løpe! Det er en ren og skjær skandale!!! Hvordan mener bonden at jeg skal få trent for resten av LC-sesongen nå??! Nei, det tenkte han nok ikke på da han pløyde og sådde jordet "sitt" nei... Men vi finner råd vi mynder, vi er da ikke tapt bak en stol. Vi løper langt grusveien vi, og inn i skogen og ned i elva. Ganske moro det også, selv om vi ikke kan rase like fort som på jordet. 
Det fine er at vi har funnet mange spa-områder. Nå sist så plaska vi litt skikkelig utti gjørmehullene både jeg og Egil. Som dere ser av bildet, så spruta det godt. Jeg la meg ned der et øyeblikk også. Mamma ble merkelig stille... Mumla "der ja, herlig..." eller noe... Dessverre, og det er litt flaut å innrømme det, så falt jeg for "pinne ut i vannet"-trikset på veien hjem... Det var først da jeg sto der med pinnen i munnen og vann nesten til skuldra, at jeg innså hva mamma egentlig drev med. Hun lurte meg ren gitt! Jaja, det var gøy så lenge det varte.
Jeg er for sliten til å orke forholde meg til den, så jeg ligger bare i senga og kuler'n. Egil derimot syntes det var litt spennende med en liten venn tror jeg. Først litt på avstand, men så ble de jammen gode venner og mamma sier hun tror Egil syntes det var stas å ha noen å ligge tett inntil. Det er nemlig noe jeg misliker sterkt, så Egil får aldri ligge nærmere meg enn en meter, hehe! 
Tilbake til denne utstillinga, så var det Egil som egentlig skulle dit og vise seg fram, men gjett hvem det var som faktisk fikk sløyfe?! Jepp, det var meg! Fordi jeg ble årets LC-mynde nr 7 i 2008. Flinke meg! Mamma sier jeg må få med at Egil fikk røde sløyfer og HP begge dagene, og det er visst veldig bra sier hun, men ung-jyplingen må vokse seg til litt for å få sløyfer i utstillingsringen, sa dommer'ne.