Haha, jeg innleda et veddemål med mutter'n. Jeg mente at såret mitt ville holde i en saluki-sprint. Hun mente det ville sprekke opp og bli bare tull. Så jeg tok henne med ned på golfbanen for å vise henne. Og jeg vant!! Selvfølgelig!! Hva er det hun tror egentlig, at jeg ikke gror igjen? Hun var slik sist jeg hadde sår også, hun lot meg ikke løpe på lenge lenge. Kunne grodd sår opptil flere ganger på den tida jeg måtte gå i bånd da. Men jeg vant veddemålet i går ihvertfall, noe jeg selvfølgelig visste på forhånd. 
Premien er ikke helt avklart enda. Jeg synes jeg bør få en skikkelig salukiferie på fjellet i et par måneder hvor jeg får stekke på beina så mye jeg orker hver dag, men mamma driver og lokker med noen godbiter i stede... Hum...PS. Bildene er gamle, fra Hønefoss før jula i 2006, hvis noen lurte på hvorfor det så nesten vinterlig ut her!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar