Ut på tur, aldri sur, eller?!

Jeg skjønner ikke helt greia her... Nå har mutter'n vært skikkelig lat hele sommer'n, og vi har hatt mange late dager med bare kort-korte turer. MEN, når det REGNER, DA skal kjærringa ut å gå! LANGT! I dag skjedde det igjen! Må jo ha klikka for dama. Jeg prøvde forsiktig og ymte frampå at det kanskje var like greit å snu, ved flere anledninger faktisk, men nei da. Hun bare traska på! Til slutt fikk jeg henne til å snu i riktig retning, og ting begynte se lysere ut, men da stoppa det HELT. Hun skulle spise bringebær, rett fra busken. I REGNVÆRET! Er det jeg sier, det må ha klikka?! Vi kom oss heldigvis i hus igjen til slutt, og det var ikke et minutt for sent. Legger ved noen bilder fra en gladværsdag, og håper regnet gir seg til jeg må ut å tisse etterpå.

Caravan Old Fashioned Candy

Fikk en trist nyhet i går. Min kjære saluki-mor, Candy, har gått bort. Hun ble nesten 13 år gammel, og mamma sier hun håper jeg skal bli enda eldre. Se så fin hun var! Norsk utstillingschampion og greier og greier. Mamma kjente henne nesten bedre enn meg, og hun sier at jeg er veldig lik henne. Og da mener hun nok lik til sinns, ikke bare at vi er like flotte å se på :-) Hun sier vi er like gale etter mat begge to og at vi er like rolige og behagelige å ha inne. Men mamma Candy var visst veldig glad i kos. Det er ikke jeg. Bare når jeg bestemmer det selv!
Hils Egil fra oss Candy, og si at vi savner han! En siste hilsen fra oss.

Mer bilder fra grustaket

Gutta boy's, I'll say no more!

Alene hjemme

Mutter'n er i byen for å se på denne,IGJEN! Så da ble det ingen tur på meg i dag... Det er jammen godt Jon Arve er hjemme,for da kan jeg i det minste få lurt til meg litt ekstra mat og go'biter!

Tatt over bloggen

Hei, jeg har tatt over bloggen til Fant i bytte mot ost. Han får den tilbake i morgen - Jon Arve

Kajsa!

I går var det brått slutt på freden og roen! Først skjedde noe veldig merkelig. Jon Arve tok meg med på tur! Jeg skjønte ingenting jeg, han går jo aldri tur, så jeg trodde vi bare skulle ut og tisse, og jeg måtte jo ikke tisse?! Men nei da, ordentlig tur. Guttetur, med kaffe på termos og Frolic i lomma, knallfint! Så kom mutter'n hjem fra jobb, og dro meg med ut på nytt. Nå hadde det til og med begynt å regne... Men hun var fort tilgitt da jeg så at Kajsa skulle være med på tur. Kajsa er bare såååå utrolig kul! Vi fikk løpe masse i skogen, faktisk tror jeg vi fikk løpe bortimot halvannen time. I høljeregn, men det gjorde ingen ting. Ut på tur - aldri sur og Det finnes ikke dårlig vær - bare dårlig klær, osv :-) Super tur, og deilig å komme inn igjen og tørke etterpå. Dessverre ingen nye bilder, for det var litt for vått for fotoapparater i går... Derfor må dere klare dere med et gammelt bilde av en liten Kajsa fra da mutter'n var med Ida til Finland for å hente henne.

Som to dråper vann??!

Nå skal jeg vise dere noe rart!
Se her, min kjære søster Tia, slik vi alle kjenner henne. Og her har vi Knightellington Victory, en tispe født i 1945, 60 år før meg og Tia.
Ganske lik, ikke sant?! Victory finnes i stamtavlene til meg og Tia en hel masse ganger. 36 ganger tror jeg, på 10 generasjoner! Det er gjennom tre av sine fem barn. Mazuri Knightellington George, Mazuri Knightellington Vanity og Knightellington Valerie. Tenk at to hunder, med 60 år og 10 generasjoners mellomrom, kan være så like?! Fasinerende.

Fremdeles stille...

Her skjer det ikke stort! Mamma sier det er godt vi får noen rolige dager, for det vil tidsnok bli mer å gjøre. Vet ikke helt hva hun mener med det?! Bør jeg grue meg??

Gikk en tur med søstern og co i går. Som alltid veldig hyggelig. Og Trixie viste seg fra en ny og spennende side i går, lukta veldig så godt. Har aldri tenkt over at Trixie har vært så søt før?! Det er faktisk sjeldent hun er så hyggelig som hun var i går også. Vanligvis er det jo bare kjeft å få når man kommer for nærme, men ikke i går gitt! Kanskje hun syntes jeg var litt kjekk?!

Ingen nye bilder å vise fram heller, så jeg får supplere med noen gamle blinkskudd fra grustaket.

Lite nytt å melde

Stille fra denne kanten gitt. Det har vel noe med å gjøre at det er litt stille her også... Jeg bruker stort sett dagene på å hvile meg. Innimellom har jeg og mutter'n vært på tur med litt andre lukiser. Jeg har sett Khamsin og Bahiim opptil flere ganger, og det har vært veldig så hyggelig. Søster Tia, Isis og Dille har jeg også snakket en del med, og jeg har vært innover til den store byen og hilst på Qui, Indiana, Bess og Hottie. Veldig moro alt sammen. Vi salukier må holde sammen! I helga var jeg på hyttetur i Lom med to pointere, og det er langt fra like festlige hunder som vi lukiser er. Går ikke an å holde styr på dem, og det går bare an å snakke med dem når de ligger stille i buret sitt. Men bortsett fra de to urokråkene, så var det veldig fint der. Kunne gå løs i hagen og greier. Nå virker det derimot som jeg må betale for den fine helga, for mutter'n begynt uka med sykling... Lenge siden sist nå, for jeg var så lur at jeg grodde sår av sykkel-selen sist. Jeg får prøve meg på samme triks igjen. Mutter'n kjøpte ny sele, men tror det skal funke å gro sår med denne også. Vi får se hvordan det går!

Kjære Egil

I dag skulle du fylt 2 år. I stede er det tre uker siden du forlot oss. Det er helt ufattelig at livet kunne være så urettferdig mot deg. Vi savner deg sånn. Ingen glad gutt som møter oss i døra når vi kommer fra jobb lengre. Eller kjapt hopper ned fra sofan om mårran når vi kommer ned, fordi han egentlig vet at det ikke er lov å ligge i sofan, men at alt er lov så lenge ingen ser noe... Ingen lys hale som forsvinner foran meg på stien når jeg går tur, for så å komme tilbake i en forrykende fart. Ingen snute i pc-tastaturet, som lurer på hva jeg driver med. Ingen Egil...

SORG av Anne Lise Boge

Jeg stryker over din gyldne pels

men halen slår ikke mer

Øynene dine er lukket igjen

over øyne som ikke ser.

Ditt gyldne hjerte har sluttet å slå

- aldri mer løpe, hoppe, gå.

Alt er slutt, det er over nå

Jeg legger mitt hode ned i mot ditt,

og tårene drypper som blod

Aldri mer skal det bli som før,

aldri mer "oss to"

Som isende kulde inni meg

kjenner jeg noe dør med deg.

Jeg må reise meg, sier de - jeg går mot en dør.

Der ute går livet som før

Jeg snur meg - du ligger så livløs og stille

Du kan ikke komme, selv om du ville

Skriket vil ut men jeg lukker min munn.

Hvem var det som sa: BARE EN HUND.....