Årets første sykkeltur

Nå har jeg og mamma akkurat kommet inn igjen fra årets første sykkeltur! Nå høres det jo ut som vi er noen skikkelige sykkefantaster, og har gått og gleda oss hele vinteren på at snøen og isen skulle bli borte slik at vi kunne finne fram sykkelen igjen, men det er igrunn så langt fra sannheten som man kan få komme. Mamma sier hun ikke liker å sykle. Tror det er fordi hun av en eller annen merkelig grunn har fått det for seg at det må gå like fort i oppoverbakker som nedoverbakker, og da blir hun forståelig nok fort sliten (og hun liker ikke å være sliten!)... Hun er forresten slik når hun går også, tar i ekstra i oppoverbakkene slik at det går like fort der som bortover og nedover... Snedig dame... Jeg for min del har vært litt skeptisk til selve sykkelen. Jeg har aldri vært så glad i ting som går på hjul (slik som biler og sykler). Det skrangler så fælt av disse doningene, og jeg spør bare; hvorfor bruke hjul når man kan bruke beina? Men mamma stakkar har jo bare to bein, og det går litt treigere enn fire har jeg lært meg, så vi har nå kommet til en slags enighet når det gjelder denne sykkelen. Hun får sykle (og trille i nedoverbakkene) mens jeg får løpe og bruke litt energi, og jeg får selvsagt en godbit eller fem når vi kommer hjem igjen! Så selv om ingen av oss liker å sykle, så hadde vi en fin sykkeltur! Tiddelidu (PS.Ikke noe bilde denne gangen, for ettersom vi ikke liker sykkelen har vi aldri gidda å ta noe bilde av den!)