Det har vært stille her på bloggen i det siste... Det er fordi det ikke har vært særlig stille hjemme! Den siste uka har stort sett gått i ett. Tirsdag for ei uke siden var jeg hos dyrlegene i Oslo igjen. De skulle sjekke meg for å se om jeg var noe tess. Og det var jeg! De erklærte meg frisk :) Den værste oppgaven er imidlertid å overbevise mutter'n om at jeg er frisk. Hun har nemlig litt lett for å bli litt overbeskyttende etter slike hendelser som mellomgulvsbrokk, og det blir visst værre for hver gang... Så selv om jeg føler meg helt fin, så får jeg fremdeles ikke løpe løs. Men det sies at den som venter på noe godt...!
Tilbake til forrige tirsdag. Da jeg kom hjem, oppdaga jeg at det var dukket opp enda en valp! Akk o ve! Mutter'n hadde tatt med seg Pepper, Ellas bror... Jeg gjemte meg stort sett på soverommet den tiden han var her. Er jo umulig å forholde seg til slike dyr, og jo flere av dem jo værre er det. Samtidig kom muttern's søster og niese på besøk, så det ble liv i kåken et par dager kan du si. Det som var flaks for meg, var at søster'n og niesa ble så forelska i Pepper at de tok han med seg da de dro. Hurra! Ella syntes det var veldig trist, for det ble så kjedelig uten Pepper. Mamma syntes det var litt trist også, for hun har jo alltid ønska seg en slik svart saluki. Jeg syntes bare det var deilig, hehe!
Lykke til Pepper, Karen og Monica!
2 kommentarer:
(til Bente): Åh men da er jo Pepper i familien din, så får du jo sett han jevnlig og kanskje passe litt, det er vel stas?!! :-)
Jepp, mutter'n er strålende fornøyd! Så lenge hun ikke kunne ha han selv, ble dette det nest-beste. Og så tror jeg hun synes det er litt stas å i det minste stå som deleier på en black/creme. Om sjansen aldri skulle by seg igjen, så har hun ihvertfall nesten hatt en ;-)
Legg inn en kommentar