Skogstur!

Med matchende refleksdekken! Og ja,vi er nesten venner. Jeg prøvde leke med Ella i dag,mens jeg var litt løs på turen. Da var a ikke like tøff gitt. Jeg er fremdeles tøffest i huset! I løpet at dagens 70 minutter lange tur fikk jeg gå ca 7 minutter løs tilsammen. 10% frihet,det kommer seg! :)

Ella i skogen

Jaaaa! Jeg fikk løpe! Hurra hurra og jeg ble så glad! Det var bare littegrann, men da kanskje jeg får løpe mer og mer etterhvert. Kanskje mutter'n har skjønt at jeg er frisk igjen, endelig! Ella fikk løpe mer da... Nesten hele veien.

Jeg fikk vist mutter'n at jeg faktisk KAN spore, selv om hun ikke tror det etter i går. Det var gått masse elg i skogen, og jeg ville spore dem alle sammen, men mutter'n var i det kjipe hjørnet og sa vi måtte holde oss på stien... Jaja, det spiller ingen rolle, for jeg fikk LØPE! :-)

Er det noe der??

Afghaner-valp?!

Lita jente, stor skog...

Spor-trening

I dag var vi på spor-trening. Blodspor. Jeg skjønte ikke helt vitsen. Mutter'n hadde jo go'biter i lomma, jeg kunne jo bare fått dem? Hva er greia med å lage så mye jobb og styr ut av all ting? Jeg ville heller være sammen med jentene mine jeg, for de var med de også. Tia, Dille og Isis. Og schæfer Era... Men hun er det ikke så nøye med. Og valpene Ella og Astra også, men de er det heller ikke så nøye med. Mutter'n sier Ella var flinkere enn meg til å spore... Jaja, kunne ikke brydd meg mindre! Siden mutter'n sier denne dagen ikke var særlig mye å skrive hjem om, så får jeg vise noen bilder fra en annen dag, som var mye morsommere. Jeg og Ella på tur på jordet her hjemme!

Ella i grustaket

Og jeg fikk ikke være med!!! Uforskamma dårlig gjort, rett og slett. Det hjelper ikke at jeg lå og koste meg i senga til mutter'n mens de var borte, synes likevel det var dårlig gjort. Det må da virkelig snart være slutt på å behandle meg som en pasient?!

Det fine var jo at Ella fikk lekt med søster Astra i over en time, så hun er sliten og grei å ha med å gjøre. Mutter'n fotograferte, som vanlig. Et lite utvalg blinkskudd følger.

Ella og Astra

Jada, hun har en søster også! Den bor heldigvis ikke her, men min kjære søster Tia må derimot slite med den en periode. Krapyl nummer to heter Astra, eller populært kalt Astrid i sitt midlertidige hjem. Jeg har til og med hørt rykter om at min kjære søster Tia har måttet dele bur med denne ungen opptil flere ganger! Stakkars søster. Jeg slipper heldigvis slik nærkontakt, om jeg ikke vil det selv, og det vil jeg aldri.

Vi var og gikk tur med søstern og co forrige helg, og bildene er tatt da. Det var faktisk første gang jeg så jentene mine siden jeg ble operert. Var veldig hyggelig. Bortsett fra at jeg ikke fikk løpe med dem, men jeg må vel få overtalt mutter'n til å la meg få være med på moroa etterhvert får jeg tro. Ella fikk brent litt krutt sammen med Astra, og det er alltid fint. Da blir det roligere i stua resten av dagen :)

Statusrapport fra Pepper

Som den saluki han er,har han selvfølgelig allerede overtatt niese Karens høyt verdsatte Ole Brum sakkosekk! Ser ikke ut til at han lider noen stor nød. :)

Ella og Pepper

Det har vært stille her på bloggen i det siste... Det er fordi det ikke har vært særlig stille hjemme! Den siste uka har stort sett gått i ett. Tirsdag for ei uke siden var jeg hos dyrlegene i Oslo igjen. De skulle sjekke meg for å se om jeg var noe tess. Og det var jeg! De erklærte meg frisk :) Den værste oppgaven er imidlertid å overbevise mutter'n om at jeg er frisk. Hun har nemlig litt lett for å bli litt overbeskyttende etter slike hendelser som mellomgulvsbrokk, og det blir visst værre for hver gang... Så selv om jeg føler meg helt fin, så får jeg fremdeles ikke løpe løs. Men det sies at den som venter på noe godt...!

Tilbake til forrige tirsdag. Da jeg kom hjem, oppdaga jeg at det var dukket opp enda en valp! Akk o ve! Mutter'n hadde tatt med seg Pepper, Ellas bror... Jeg gjemte meg stort sett på soverommet den tiden han var her. Er jo umulig å forholde seg til slike dyr, og jo flere av dem jo værre er det. Samtidig kom muttern's søster og niese på besøk, så det ble liv i kåken et par dager kan du si. Det som var flaks for meg, var at søster'n og niesa ble så forelska i Pepper at de tok han med seg da de dro. Hurra! Ella syntes det var veldig trist, for det ble så kjedelig uten Pepper. Mamma syntes det var litt trist også, for hun har jo alltid ønska seg en slik svart saluki. Jeg syntes bare det var deilig, hehe!

Lykke til Pepper, Karen og Monica!