Lille store Casie

Se hvem jeg har besøk av nå! Lille Casie! Hun er liten hun, og ikke blir hun større heller. Det vet jeg, for hun var like liten første gang jeg så henne, og det er tre år siden... Men selv om hun er liten, så er hun samtidig større enn meg, på en slags måte. Det er hun som er sjefen, kan du si. Og hun er så stor, at hun gidder ikke leke lengre. Ikke noe spennende å løpe med i skogen med andre ord. Så da vi var på skogstur så måtte jeg løpe alene, noe jeg forsåvidt klarte helt fint! Mamma klarte likevel å få oss til å sitte ganske stille og fint sammen ganske så lenge, slik at hun fikk tatt bildene dere ser. Vi er da riktig så fine må jeg få si! Og vet dere hva, Casie er også en slik Caravan-hund!! Caravan Sweet Chocolate. Søt sjokolade du liksom, mer sur sild spør du meg... (skal hilse fra mamma og si at hun synes Casie lever opp til navnet sitt, men det er hennes ord!)

!!Utstilling!!

I alle dager, nå skjønner jeg ingenting... Mamma dro meg med på utstilling i helga!! Jeg trodde jeg, og naturen, hadde gjort nok for å unngå slike kjedelige dager, men tydeligvis var det ikke godt nok å gjemme unna den ene steinen. Salukiutvalget har nemlig en gang i året en spesialutstilling, og på slike spesialutstillinger er det tydeligvis også lov å stille spesialhunder som meg... *grrrr* Det begynte allerede kvelden før skjønner du. Jeg måtte DUSJE!!! Med shampoo og hele pakka. Det er jo bortimot noe av det aller værste jeg vet om... Heldigvis måtte Knodden dusje også, med shampoo og hele pakka han også. Jaha, og som om det ikke er dyremishandling nok å tvangs-dusjes, så dro mamma oss med på utstilling på søndag. Og utstilling betyr for det aller meste kjedelig ligge-i-bur-dag. Men denne gangen skulle jeg til og med vises fram! Måtte trave rundt i ringen og liksom være fin... Mamma sier at dommer'n syntes jeg faktisk var ganske fin også. Dette er hva han, Alan Ewles, mente om meg; "Very nice head, lacz of expr. has very good chizz. scull. Good neck, little high in shoulders break in topline. Nice rear, nice low tail, mod. rear, good d of brisket, + throws his front past coming at you." Skjønner ikke noe av det jeg, men det skal visst være en grei kritikk, som det heter. Han kvalifiserte meg til "Beste hode og utrykk" også, men jeg vant ikke da... Men jeg vant monorkid-klassen!!! Hehe, var jo bare meg da, så det var igrunn lett match. Men selvfølgelig hadde det jo vært det uansett... Jeg var inne i ringen enda en gang også jeg, sammen med søster'n. Vi skulle vise hvor pene vi er sammen, men vi synes det er mye morsommere å tøyse og tulle, så vi vant ikke... Men det var det nærmeste vi kom å leke den dagen i alle fall!! Og vet dere hva??? Knodden dro tilbake til Spania! Midt på dagen bare forsvant han, som dugg for solen... Men jeg er ikke så veldig lei meg, for mamma sier jeg ikke kommer til å være alene så mye lengre uansett. Bare noen dager faktisk... Hum, lurer på hva som skal skje???

Punky the cowgirl!

I går gikk jeg, Knodden og mamma tur med Punky, Prana og Terese. Det var skikkelig gøy, for det var skikkelig lenge siden nå! Jeg er jo så glad i Punky vettu, og jeg vet at hun er glad i meg også. Det sier til og med mamma! Punky er ikke så glad i andre hunder egentlig, men hun liker meg. Hun liker Knodden også, synes han er veldig kjekk. Skikkelig smisker med han, nesten så jeg blir litt kvalm... Jenter altså!! Men vet dere hva Punky fortalte meg? At hun var blitt en ekte cowgirl, med egen hest og greier og greier... Jeg trodde jo ikke på henne, selvfølgelig. En hund trenger vel ikke egen hest, vi har jo fire bein selv og er mye kjappere enn disse store, tunge hestene. Men da jeg fortalte det til mamma så kunne hun faktisk fortelle meg at Punky snakka sant!!! Hun viste meg til og med bilde! Så nå har jammenmeg prikkeline blitt cowgirl... Neste gang jeg ser henne skal jeg minne henne på at hun har glemt lasso'n!

Lørdag kveld i by'n...

Skal si deg vi gutta kuler'n ganske godt nå! Vi har akkurat kommet inn igjen fra en to timers tur i skogen, og mamma klarte selvfølgelig drasse oss med ut akkurat de to timene det skulle regne dette døgnet... Så den skogsturen var en våt fornøyelse. Heldigvis hadde mutter'n klart å lure med seg Linn og Kristin også, så Tia, Isis, Trixie, Bess, Indiana og Qui ble like våte som oss, hehehe! Mutter'n er heldigvis av det fornuftige slaget, så da vi kom inn igjen fikk vi gutta hver vår kalkunhals. Det var skikkelig digg, sprø og saftig! Og nå ligger vi rett ut i sofa'n, begge to, som dere kan se! I mamma og Jon Arves nye sofa, som det ikke skulle være hunder i... hehehe... Nå er det både hunder og gjørme i den, skal jeg si deg! Og nok hundehår til å strikke et pledd!!!

Lillebror??!

Hum, mamma sier jeg skal få en lillebror??? Hva er det? Hun sier han ser ca slik ut nå:
Jeg synes han ser rar ut. Vet ikke helt hva jeg skal tro om dette. Hva er han for noe? Han ser jo ikke ut som en saluki ihvertfall. Golden retriver kanskje?? Lurer på om de løper fort???